KarroChmarro

i følge statistikken har jeg hatt åttitre visninger de siste tretti dagene, noe som jo er fAscinerende siden det er trettini dager siden siste blogg og det attpåtil var en no blog.

jeg er tom for bloggings. kanskje jeg må ta meg sammen.
i går kjøpte jeg lysegule tulipaner og i dag bakte jeg rundstykker til frokost. kvalmt.
frøktlig housewife og svært litt sinnablogg.

for tiden er jeg mest sinna på:

- menneskerettigheter
- netcom
- barn som tenner på kirker

sånn. nå fikk du noe å tenke på. kan jeg tenke meg.
og da skjønner du jo også hvordan det står til: har det himla bra jeg.

Jajaja - lenge siden sist. Men jeg har ikke svikta.
Jeg reagerer fortsatt på hunder uten bånd etter følgende mønster:

1. Stivne av (delvis overdrevet) skrekk
2. Stramme blikket, smalne øynene, gnisse tenner
3. Stirre på hundeeieren med avsky
4. Gjerne mumle (relativt høyt) noe sånt som: er du HELT idiot/gal/dust/tilbakestående e.l
5. Skyte med gevær

Hundeeiere ass. Hvor var dere da menneskeheten ble oppdratt?

Og i går - hold deg fast - da gikk jeg forbi en hund som brakk seg, på åpen gate!!
Det hørtes ut som innvollene hans egentlig tilhørte en amper okse og hadde bestemt seg for at nå ville de ut. Det ljoma i hele Parkveien. Det var den sjukeste lyden jeg har hørt etter kristus.
Jeg måtte ofre livet og gå forbi dem midt ute i en trafikkert gate - for jeg vil heller død av en bil som smadrer meg, enn av hundespy. Tusen ganger heller.

Og vet du hva hundeeieren sa da hunden sa ifra at den hadde tenkt å spyle ned eieren sin med oppkast? Hun sa: Nommen!! Lille gulle-klumpen? Har du litt vondt i magen din da du?

Hundeeiere ASS.

Ny mobil. Samme jenta.

på den andre siden av veien var det en gang noe og så kom det et stort hull i bakken og menn med rørleggersprekker døgnet rundt og så kom det et bygg, flunkent nytt sådan

et bygg med kontorpulter og vinduer i rare fasonger og et sted man kan ha sykler, men mest kontorer med mennesker foran pcer, men uten et eneste skilt som sier "hei her er vi og vi driver med dette"

så nå lurer vi så veldig på hva i alle dager er dette? hvem er dere? hva gjør dere? er dere et finsk flyselskap eller hur?

og mens vi observerer og funderer utbryter T:
"Nå tar han fram matpakke!!!
Da må det være noe statlig."

i all verden og jøsseball. da fant vi ut av det.

i dag ble jeg brått uimponert

av to av de kule
jussgutter
som brukte hele pausen på å skryte
ja man får så syyykt mye bedre kondis ass
i går løp jeg motbakke
intervaller
da var jeg færdig etterpå ass
ja så syykt

tre kvarter senere var timen ferdig
de to kule
syyykt godt trene
gutta
tok heisen
fem etasjer NED

fy feite så syyykt lite vits å trene hvis du ikke en gang orker å gå i trapper 
ass 

Jeg gjorde den grove feilen å sveipe innom de tre siste minuttene av "Jakten på kjærligheten" i går. Grov feil - fordi jeg blir så krass av sånt. Spisser klørne. Og jeg har en blogg... So here we go:

1) Bondegutten satt nå igjen med fem. Problemet var bare at han hadde valgt en gjeng eneggede femlinger. De var KLISS LIKE! Det var store mengder blondt hår, søte smil og perleøredobber - men (visstnok) fem ulike jenter og det hadde vært "et veldig vanskelig valg" (bondegutt med ansikt i alvorlige folder). Når det stod igjen to tenkte jeg: han kommer til å velge hun med det smale ansiktet, hun ligner mest på han selv. Jeg fikk PINADØ meg rett.

2) Elise måtte pakke sakene sine og avsluttet jakten uten å få værra med til gards (veldig viktig at man sier gard med a og ikke gård med å - hvis ikke kan man sikkert kødde med bonderomantikken, ellerno).  Klemmerunden var intens og da hun kom til bondegutt sa hun tørt: "Ja, du får vel få en klem du og" - som om han var en flue på veggen, en skitten duk på bordet i et venninnekalas som man bare er nødt til å forholde seg til. Hvem var du igjen egentlig? Er du i kamerateamet?

På spørsmål fra übersøtprogramleder i regnfrakk om hvordan oppholdet hadde vært svarte Elise at det hadde vært "så utrolig koselig" og "så utrolig mange koselig mennesker". Utrolig mange? Mennesker i flertall? Og jeg som trodde man var med i Jakten for å jakte på én mann.

3) Igjen rundt bålet satt venninnene og grein. "Det var så utrolig utrolig trist at Elise måtte dra for hun var skikkelig snill og sånn, og vi hadde skikkelig dritmye felles og sånn", kunne man se lang vei at hun med det smale ansiktet tenkte gjennom tårestrømmen. Men jøsseball da kvinne: ta ræ sammen! tenkte jeg i mitt stille sinn. En konkurrent er ute av gamet! Ikke gråt - drikk Champagne! Du er et skritt nærmere livet som gardsfrue; sauekos og melkekuer og hestemøkk. Lykke <3 

Men nei - for Elise og smaleansiktsjenta var realityeventyret "Jakten på en bestevenninne som liker akkurat den samme gutten som meg", og dermed ble gårsdagens episode et trist grått kapittel i deres liv.

Jaja - sjefen er på ferie, og når katta er borte sitter musene og leser bloggen til Linni Meister. Kunne litt ønske jeg hadde et sånt liv hvor jeg hadde tid og penger til å løpe fra hudpleietime til massasjeinstitutt, og spre om meg med sminketips og dagens (littegrannefortrange) outfit.

Men, jeg gjør da fornuftige ting også på jobb.
Tolker stavangersk fåreksempel. Det er hardt ass!
Så etterpå måtte jeg ta en facebook-pause.

Ikke si det til noen da, at det man driver med på et advokatfirma når man (enda) ikke er advokat er å ønske at man var Linni Meister. For det blir så FLÆVT. For advokatfirmaet.

PS: sjefen min er ikke en katt, men det er ordtak det der med katter og mus

Jeg syns det er så fint at flyselskapene lar meg få gjøre tingene selv!
I dag for eksempel har jeg sjekka inn, bag droppa OG boarda - helt uten hjelp av mennesker. Selvbetjeningsautomater, selvbeeping av koffert, selvsweeping av bonuskort. Bilettløst og freidig. Og så sjarmerende i ulljakke at en Securitasvakt snek meg gjennom fasttrack-køen.

Og vær så snill - ikke si uff og huff og klag på at det moderne samfunnet kutter ut mennesker med roboter, og ansikt til ansikt med maskiner. For dette er kun fint og effektivt og mandagsmorgen som den skal være. Og når jeg først kom meg på flyet (i og med at jeg gjorde dette helt selv, så holdt jeg jo på å gå på feil fly, men jeg henta meg inn siste liten) er menneskene der - med "God morgen" og frokost og kaffe og "Skulle det være litt mer kaffe kanskje?" på småsjarmerende (ikke-brautende) bergensk. 

Dessuten har SAS skjønt at Bergen - Oslo tar akkurat ett stk. Dagens Næringsliv og ett stk. Dagbladet, med tid til en liten påvvernæpp før du lander.

Fryd og gammen!

Ingenting er som lørdagsmorgen med tente lys, nypresset kaffe og hvite roser fra noen andre sin kjæreste.

Det er høst, jeg har saueullstøfler og en lunsjdate med finejenter og en baby.

Av og til og ganske ofte er livet er en fin ting å holde på med.

Jeg satte meg et mål for høsten: jeg skulle ikke bli forkjølet.
Jeg har nemlig gjennomskuet forkjølelsen og skjønt hva som trigger den. I mitt tilfelle er det mangel på skjerf. Et lite sekund utendørs uten skjerf og jeg snufser og harker som en hund (eller noe annet som er ekkelt).

Nå har det vært høst i cirka tretten dager for eksempel og jeg har allerede gått på en smell.
Blir jo bare nødt til å konkludere med at jeg har lært noe mer om forkjølelsestriggere man bør unngå, deler min kunnskap:

1. Ikke bruk det skjerfet lillesøster bruker når hun er syk
2. Ikke klin med en som er forkjøla
3. ALDRI ALDRI ALDRI gå uten skjerf
4. Ikke tenk: jeg skal bare være ute i to minutter til å fra butikken, jeg trenger ikke skjerf

Jada så neida, noe er på trappene, og jeg kapitulerer når det gjelder høstforsettene.
I stedet har jeg gått til krig mot basiluskene med solhyllbær og et pilleforbruk jeg ikke ville sagt fra om til lege.